Skatt og moms for dansk ApS — når du bor i Norge

Dansk selskapsskatt

Den danske selskapsskatten ligger på 22 % (2026) — nøyaktig samme sats som den norske selskapsskatten på 22 %. For selve selskapet er det altså ingen løpende skattegevinst å hente ved å velge dansk ApS framfor norsk AS. Forskjellen oppstår først i utbyttekjeden og i de administrative kostnadene ved å drive et selskap over landegrensen.

Det danske skatteåret er normalt kalenderåret, men kan legges som avvikende regnskapsår. Selskapsskatten betales inn i to acontorater (mars og november) — i praksis er det regnskapsføreren din som håndterer dette for deg.

Dansk moms (MVA / VAT)

Momsen i Danmark er 25 % — samme sats som norsk MVA. Terskelen for pliktig momsregistrering ligger på 50 000 DKK i omsetning de siste 12 månedene. Under terskelen er registrering frivillig, men ofte anbefalt, fordi du da også får fradrag for inngående moms.

Det viktige poenget for nordmenn: momsen følger kunden, ikke eieren. At du er bosatt i Norge endrer ikke det danske ApS-ets momsplikt. Det som avgjør er hvor kunden din sitter:

• Salg B2B innenfor EUskjer oftest med omvendt avgiftsplikt ("reverse charge") — du fakturerer uten moms og kunden bokfører momsen i sitt eget land. Krever at kundens VAT-nummer er gyldig og kan verifiseres i VIES.
• Salg B2C innenfor EU faller ofte inn under OSS-ordningen (One-Stop Shop). Ved omsetning over 10 000 EUR/år til EU-forbrukere skal du beregne mottakerlandets moms — administreres enklest via OSS i den danske Skattekontoen.
• Salg til Norge og andre land utenfor EU er som hovedregel momsfri eksport fra dansk side. Men fordi Norge står utenfor EUs momsområde, må den norske kjøperen som regel beregne norsk MVA selv ved snudd avregning (omvendt avgiftsplikt på fjernleverbare tjenester). Eksporten må dokumenteres (frakt-/tolldokumenter for varer).

Praktisk: en regnskapsfører setter normalt opp momsflyten din i forbindelse med CVR-registreringen. Å tolke momsreglene på egen hånd er en klassisk kilde til etterbetaling — særlig i kombinasjonen Danmark/Norge, der den ene siden er i EUs momsområde og den andre ikke.

Den nordiske skatteavtalen mellom Norge og Danmark

Mellom de nordiske landene gjelder en felles nordisk skatteavtale. Den omfatter både Norge og Danmark, og er ikke avhengig av EU-medlemskap — at Norge står utenfor EU har derfor ingen betydning her. Avtalen hindrer at samme inntekt blir beskattet fullt ut i begge land. Men — og dette er viktig — avtalen brukes ikke automatisk. Du og regnskapsføreren din er ansvarlige for at selvangivelsen i begge land er korrekt avstemt, og for at skatt betalt i det ene landet faktisk kreves kreditert i det andre.

Reelt ledelsessted (skattemessig hjemsted)

Dette er den største enkeltfellen for nordmenn som eier et ApS. Hvis Skatteetaten vurderer at selskapets reelle ledelse på styrenivå sitter i Norge — altså at de operative og strategiske beslutningene tas her — kan selskapet anses som hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2-2, til tross for dansk CVR-registrering. Konsekvensen: selskapet blir skattepliktig til Norge, og du sitter plutselig med to selvangivelser uten å vinne noe.

Hva regnes som reell ledelse? Det finnes ingen eksakt formel, men Skatteetaten ser blant annet på:

• Hvor styremøtene faktisk holdes.
• Hvor direktøren (direktionen) regelmessig arbeider.
• Hvor de strategiske beslutningene tas.
• Hvor selskapets administrasjon og bokføring utføres.

Er du eneeier og eneste direktør, og du sitter i Norge hele året, er risikoen forhøyet. Det betyr ikke at det er umulig — men det er nok en grunn til å ikke se dansk ApS som et skattetriks, men som et selskapsvalg knyttet til virksomhetens faktiske natur og marked.

Utbytte, lønn og aksjonærmodellen

Som norsk bosatt eier i et dansk ApS rapporterer du utbytte som utbytte fra utenlandsk selskap til Skatteetaten. For deg som personlig aksjonær gjelder aksjonærmodellen: utbytte ut over skjermingsfradraget oppjusteres med en faktor (1,72 i 2026) og beskattes med 22 %, som gir en effektiv sats på omtrent 37,84 %. Bolagsformen i utlandet endrer ikke dette.

På dansk side trekkes det normalt dansk kildeskatt på utbyttet (27 % etter intern dansk rett). Den nordiske skatteavtalen setter taket for et personlig porteføljeeie til 15 % — du kan derfor kreve det overskytende (27 % → 15 %) tilbakebetalt fra danske myndigheter, og kreditere de resterende 15 % mot norsk skatt på samme utbytte. Dette krever at du faktisk krever kreditfradrag i den norske skattemeldingen.

Eier du derimot ApS-et gjennom et norsk AS, kan utbyttet være tilnærmet skattefritt i selskapssfæren under fritaksmetoden (3 % av utbyttet inntektsføres → effektiv sats ca. 0,66 %). Skatten utløses først når pengene tas videre ut til deg privat. For mange er en norsk holdingstruktur over ApS-et derfor mer relevant enn å eie aksjene personlig — diskuter dette med rådgiveren din.

For lønn gjelder normalt at den beskattes i det landet der arbeidet utføres (den nordiske skatteavtalen). Utfører du som eier-direktør arbeidet fra Norge, beskattes lønnen vanligvis i Norge — selv om den utbetales fra det danske ApS-et.

Praktisk regneeksempel

Anta at ApS-et ditt går med 500 000 DKK i overskudd før skatt, og at du tar ut hele overskuddet som utbytte året etter (eid personlig):

• Dansk selskapsskatt 22 % → 110 000 DKK i skatt. Igjen i selskapet: 390 000 DKK.
• Utbytte 390 000 DKK → dansk kildeskatt trekkes med 27 % = 105 300 DKK. Etter den nordiske skatteavtalen er taket 15 % (58 500 DKK), så differansen på 46 800 DKK kan kreves tilbake fra Danmark.
• I Norge beskattes utbyttet etter aksjonærmodellen (effektivt ca. 37,84 % etter skjermingsfradrag). Den danske kildeskatten på 15 % krediteres mot den norske skatten, slik at du ikke betaler fullt i begge land.

Dette er et forenklet eksempel. Hvordan det faktisk lander for deg avhenger av skjermingsgrunnlaget ditt, om selskapet også utbetaler lønn i løpet av året, og om aksjene eies privat eller via holding. Regn på det sammen med regnskapsføreren din.

Vanlige feil å unngå

• Å droppe regnskapsfører det første åretfor å "holde kostnadene nede". Det blir nesten alltid dyrere i form av feil som må rettes i etterkant.
• Å tro at Norge utenfor EU betyr ingen momsplikt. Tjenester kjøpt fra utlandet utløser ofte norsk MVA ved snudd avregning — det er du som kjøper som må beregne den.
• Å glemme OSS-registrering ved B2C-salg innenfor EU. Konsekvens: etterkrav fra andre lands skattemyndigheter.
• Å ikke kreve kreditfradrag i Norge for betalt dansk kildeskatt på utbytte. Konsekvens: reell dobbeltbeskatning.
• Å ikke ha protokoll fra styremøter i Danmark for selskaper der spørsmålet om reelt ledelsessted kan reises.

Hjelp og videre lesing

• Skatteetatens sider om utenlandske aksjer og utbytte.
• Skattestyrelsens side om dansk selskapsskatt.
• Den danske Erhvervsstyrelsen for regler om selskapsform, regnskap og årsrapport.